Hjemme bra, borte episk

Det nærmer seg sommer, og for første gang på lenge planlegger jeg å ha ordentlig fri. Trekkfuglen inni meg flakser med vingene og reiselengselen banker på. Jeg drømmer om alt fra Ubud til Damanhur til India til Frankrike til.... Verden er et fint sted.

Men egentlig liker jeg aller best å være i Norge om sommeren. Jeg er halvt sørlending og halvt finnmarking, og synes begge steder er Norge på sitt beste. (Noen vil sikkert mene at vest er best, og det er greit.)

Finnmark er for meg supereksotisk - mektig, rått, værmessig brutalt og uendelig vakkert. Samtidig er det et sted hvor jeg umiddelbart føler meg hjemme. Jeg slapper av med én gang jeg lander der, finnmarkinger er veldig forskjellige fra sørlendinger i den forstand at man ikke trenger å lese så mye mellom linjene. Det du ser er det du får. Det er noe betryggende ved det. Taxisjåføren kommer ikke med en masse høflighetsfraser, det er mer sånn: "Ka gjør du her, og kæm e du i slekt med da?". 

For the love of Finnmark, tenkte jeg å poste noen innlegg om denne fantastiske landsdelen framover.

Én kommentar

Elisabeth

22.04.2016 kl.08:08

Ser herlig ut. Jeg drømmer også om en tur nordover... en gang skal jeg i alle fall få det til :)

Skriv en ny kommentar

hits